Fordelen ved å holde seg til et kamerasystem i mange år.
I 1991 kjøpte jeg meg mitt første speilreflekskamera, som var et Canon EOS 1000, med film.
Siden den gang har jeg holdt meg til Canon EOS systemet.
Og det har jo blitt noen kameraer og objektiver igjennom tidene.
De fleste har jeg fortsatt, men noen er jo solgt.
Canon EOS systemet ble lansert i 1987.
Objektivfatningen ble kalt EF fatning. Og senere når digitale speilreflekskameraer kom med crop sensor kom det EF-s fatning.
Men nå som digitale speilløse kameraer har kommet, så har Canon byttet objektivfatning til RF. Og kamerahusene heter noe med EOS R.
Og heldigvis er det 100% bakover kompatibelt.
Noen av fordelene med og holde seg til det samme kamerasystemet i så mange år er at:
Tilbehør som fjernkontroller, blits styringer, osv går om hverandre, selv om kamera er fra 1987 eller 2023.
Blitser er stort sett kompatible.
Meny systemet og knapper har vært ganske likt i alle år.
Men den aller største fordelene er at objektivene er kompatible, noe som gjør at det fins et veldig stort utvalg av objektiver som kan brukes.
Så jeg kan bruke det nyeste digitale speilreflekskameraene med det eldste EF objektivet fra 1987 eller det eldste speilrefleks kamera huset fra 1987 med det nyeste EF objektivet.
Og nå med de nye speilløse EOS R kamerahusene som bruker RF objektiver, så kan jeg sette på et adapter og bruke alle de gamle EF og EF-s objektivene. Og EF objektivene virker faktisk enda bedre på EOS R kameraene enn på de gamle speilrefleks kameraene pga. fokussystemet er mye mer nøyaktig på de nye kamerahuset. Så man slipper problematikken med front og bak fokuseringen som kunne være et stort problem på speilreflekskameraer og som gjorde at man mange ganger måtte kalibrere fokusen på hvert kamerahus til hvert enkelt objektiv.
Så nå er det et veldig stort utvalg av objektiver man kan bruke.
Men mange liker ikke å bruke adapter på sine EOS R kamerahus. De ønsker kun og bruke RF objektiver uten adapter. Så de selger sine gamle EF objektiver.
Noe som har gjort at det har blitt ganske mange EF objektiver på bruktmarkedet.
Så det har vært mulig å skaffe meg noen litt spesielle objektiver jeg har hatt lyst på i mange år, til en ganske rimelig pris.
MP-E 65mm f/2.8 1-5x Macro objektiv med opptil 5X forstørrelse.
Canon EF 180mm f/3.5L Macro USM. Macro objektiv der man kan ha lengre arbeids avstand.
Canon EF 14mm F/2.8 L. Rettegnende vidvinkel objektiv.
Nå har det blitt veldig populært med vintage fealing på bildene.
De liker ikke det skarpe og rene bildene fra digital kameraer. De ønsker et lit mer soft, uperfekte og bilder med lit mer karakter.
Så mange bruker gamle filmkameraer. Men jeg har blitt altfor glad i digitale kameraer og har funnet ut at jeg sannsynligvis ikke kommer til å bruke film lenger, selv om jeg har noen film kameraer liggende.
Mange bruker også vintage objektiver med manuell fokus, på digitale kameraer, for og få den vintage følelsen på bildene.
Men jeg er litt for glad i autofokus, så jeg vil heller prøve og få den vintage følelsen med gamle EF objektiver og evt. filtere i tillegg. Så jeg begynte og se etter de første EF Objektivene som kom i 1987.
Har bl.a skaffet meg et ganske spesielt objektiv som jeg har hat lyst på helt siden jeg skaffet meg det første speilreflekskamera.
Det er et Canon EF 135mm f/2.8 With Softfocus. Et objektiv fra 1987, den gang var soft fokus veldig poppulart. Det har 3 stillinger. En med vanlig skarpt bilde og 2 innstillinger med soft fokus.
Kjøpt fra Japan.
Har også fått tak i et annet og ganske sjeldent objektiv, siden det bare var på markedet i en kort periode. Objektiv er fra 1987. Det har en ganske uvanlig brenvidde som passer bra på portretter. Jeg tror det kan gi en fin vintage følelse på portretter. Det er et Canon EF 50-200mm F3,5 til 4,5.
Dette objektivet finnes også i en L utgave, som ser helt lik ut og spesifikasjonene er veldig like, men L utgaven har en linsegruppe ekstra.
Det ser ut som dette objektivet egner seg godt til Infrarød fotografering også.
Fant en test på nettet med en beskrivelse som lover bra for den vintage looken jeg er på jakt etter. «This lens is frighteningly sharp. Another friend who picked this up couldn't distinguish images shot with this lens versus his Zeiss ZE 50mm. Very few of Canon's lenses contain fluorite, and even fewer have two fluorite elements as this does. The fine-edge sharpness of the lens accentuates the dreamy bokeh, which tends to render backgrounds as if they were oil paintings.
“The images from this lens have a distinct look. It is a shame it was discontinued so quickly by Canon: an updated version of this formula would sell like crazy. Worth hunting for and having. »
Har kjøpt det fra Tyskland.
Har også en del andre gamle objektiver liggende.
Så det skal bli gøy og teste ut de og filtere og se om jeg finner en vintage look som jeg liker