Minnekort. Betegnelser og hastighet.

24.01.2017

Minnekort. Betegnelser og hastighet.

Skal prøve å forklare litt om de forskjellige betegnelsene og hastighetene på de minnekortene som er vanlige i dag,

SD, CF, XQD og underklasser av de nevnte.

 For de kan være veldig forvirrende.

Og som man ser av bilde over her, så er det mange typer som ikke lenger er i bruk.

SD kort er det som de fleste bruker i dag.

SD står for Secure Digital.

Kommer i 2 fysiske størrelser. SD og Micro SD.

Alle betegnelsene gjelder både for SD og Micro SD.

Eneste forskjellen på disse kortene er størrelsen, og du får overganger så du kan bruke et MicroSD-kort i et spor for SD.

Det introduserer en del ekstra kontaktpunkter, så du kan miste hastighet og stabilitet.

Derfor anbefaler jeg det ikke, bortsett når du skal lese MicroSD-kort i en kortleser for SD-kort.

SD kort blir merket med:

Kapasitet.

Kortstandard.

Hastighet.

Merke (fabrikat)

1:   Kapasitet. Står det 32GB, så er det ca. 32 milliarder bytes. (på et uformatert kort) 

32GB holder til 5-10 tusen jpeg-bilder eller ca. 1000 bilder i RAW.

Helt avhengig av oppløsningen på kamera selvfølgelig.

Det holder til ca. 2,5-3 timer video i full HD (avhengig av kompresjon osv.)

2: Når vi kommer til kortstandard, er det en del ulike betegnelser:  

SDHC? dette er kort som er større enn 2GB og mindre enn 64GB.

Alle kameraer fra de siste 5 årene støtter dette.

SDXC ? Kort fra 64GB og oppover, til og med 2TB,. Alle nyere kameraer støtter dette.

Har du et kamera som kan ta opp 4K-video vil du normalt ønske å bruke et slikt kort,

da du får utnyttet alle mulighetene i kameraet.

4K-video tar også ganske stor plass, så et stort kort er å anbefale.

3: UHS-I ? Den vanligste standarden for overføring på nyere SD-kort

(markert kun med romertall I på kortet).

I dag ville jeg ha valgt et kort som støtter UHS-standarden hvis jeg skulle kjøpt nytt minnekort.

Har du et eldre kamera, betyr det ikke mye, da kameraet ditt antakelig ikke kan utnytte mulighetene i UHS-standarden.

Men du skal kanskje kjøpe et nytt kamera snart som vil støtte det.

UHS-I ser ut som et vanlig SD kort. (til venstre på bildet under her)

UHS-II ? Dette er den nye overføringsstandarden på SD-kort (markert med romertall II).

Den kan gi svært høye overføringshastigheter.

For å få slike hastigheter må kameraet du bruker støtte denne standarden,

eller får du antakelig lavere hastigheter enn med et UHS-I-kort.

Vil dermed ikke anbefale å bruke et UHS-II-kort i et kamera som ikke støtter det hvis du trenger høy hastighet.

Og trenger du ikke så høy hastighet, er det jo litt bortkastet å kjøpe et UHS-II-kort som er mye dyrere.

UHS-II har et ekstra sett med kontakter for å oppnå den økten overføringshastigheten.

(til Høyre på bildet under)

Hastighet

Den mest forvirrede delen er hastighet betegnelsene.

Her er det mange betegnelser og noen av dem er misvisende mens andre er forvirrende.

4: På nesten alle SD-kort står det en hastighet oppgitt i MB/s.

Men denne hastigheten er den teoretiske maksimale lesehastigheten på kortet.

Det betyr at når kortet står i kameraet og skal skrives til, betyr ikke dette tallet noe som helst.

På andre kort står det et tall som for eksempel 633x.

Dette er fortsatt maksimal teoretisk lesehastighet,

men denne gangen oppgitt i hvor mye raskere overføringen er enn fra en original CD-ROM-spiller(150KB/s).

Jo høyere lesehastighet, jo raskere går det å lese dataene fra kortet over på en datamaskin.

Men høyeste teoretiske hastighet sier likevel ikke alt om hvor høy hastighet du faktisk får.

Heldigvis finnes det nyttige hastighetsbetegnelser. Som laveste garanterte skrivehastighet.

Dette er særlig viktig når du skal ta opp video.

Da er du avhengig av at kortet kan ta imot data minst like fort som kameraet sender det,

ellers risikerer du at opptaket blir ødelagt eller du mister frames.

Hvis du tar seriebilder, får du ikke raskere skuddtakt av raskere kort,

men du får lengre bildeserier, for det tar lengre tid før internbufferen i kameraet blir fylt opp.

Dessverre er det nå minst tre måter å oppgi denne hastigheten på, så det er fortsatt lett å bli forvirret.

5: Speed Class: Denne oppgis som et tall inni en ring, og var den første standard måten å oppgi minimumshastighet på.

Dette er hastigheten når kortet ikke benytter UHS-overføring. Vanligst i dag er at det står 10 inne i ringen.

Det betyr, enkelt og greit, at det er en garantert minimum skrivehastighet på 10MB/s

(det finnes også hastighetsklasse 2, 4 og 6).

For video, innebærer det at kortet kan ta unna en datastrøm på 80Mbps, noe som er svært nyttig å vite hvis du skal filme.

Filmer du i full HD, anbefales minst hastighetsklasse 6.

6: UHS Speed Class: Denne betegnes med et tall nedi en «bøtte» eller en stor U, og det står vanligvis 1 eller 3 i bøtta.

Det er indikasjon på skrivehastigheten når kortet benytter UHS-overføring, der 3 betyr minimum 30MB/s skrivehastighet

(man må altså gange tallet med 10 for å få skrivehastigheten).

Skal du ta opp video i 4K trenger du et kort som støtter UHS Speed Class 3.

Noe mindre enn det, og det vil normalt ikke fungere.

7: Video Speed Class: Fungerer omtrent som UHS Speed Class, men betegnes med en V foran tallet

(som nå ikke lenger skal multipliserer med 10), så vi har for eksempel V30, V60 og V90.

Illustrasjonen nedenfor gir en ganske god oversikt over disse hastighetsstandardene.

CF

CF? Står for Compact Flash

Dette er den gamle standarden som de fleste kameraer brukte for 10-15 år siden. I dag brukes CF kort i færre og færre kameraer. De vanlige kameraene har gått over til SD, mens proffkameraene har gått over til CFast eller XQD.

Om kort tid vil sannsynligvis ikke CF kort brukes lenger i nye kameraer. De er også fjernet fra utvalget i flere butikker allerede.

(det er mulig og få tak i et CF kort adapter som man putter SD kort inn i)

Men det er fortsatt i bruk i svært populære, nye modeller som EOS 5D Mark IV og EOS 7D Mark II.

Alle CF-kort er kompatible med alle kameraer (som bruker CF), men i eldre kameraer kan det være begrensning i kapasiteten på CF kortet, kameraet aksepterer, så sjekk dette før du kjøper. De raskeste kortene får du ikke utnyttet hastigheten på i eldre kameraer, men de virker.

1: Busshastigheten, altså hvor mye data som teoretisk kan aksesseres fra minnet på ett sekund, har fått betegnelsen UDMA. Den nyeste, og antakelig endelige, standarden heter UDMA7, og gir en busshastighet på 167MB/s. Skal du ha raskere kort enn det, har Compact Flash-gruppen vedtatt at du skal over på det nyere kortet som heter CFast.

2: Videohastighet. I likhet med SD, har de som definerer CF-kortstandardene funnet ut at maksimalt teoretisk overføringshastighet ikke er man trenger når man filmer, så også her er det et symbol for minimum skrivehastighet. Den ser ut som en klapper, og har et tall inni seg som forteller skrivehastighetene i MB/s. Hvis videokameraet ditt har oppgitt en bittrate i mbps, kan du dele dette på 8 (8 bits i en byte), for å se om kortet takler hastigheten. Hvis tallet i klapperen på kortet er høyere enn tallet du fikk, går det fint. Hvis ikke trenger du et raskere kort.

3: Også CF-kort er tydelig merket med maksimal teoretisk lesehastighet, enten som MB/s eller som en multiplikator av hastigheten til en gammel CD-ROM-spiller, slik som på SD-kort. I så tilfelle må du gange multiplikatoren med 150KB/s for å få tallet i MB/s, så hvis det står 1067x, betyr det 1067x150=160 000KB/s=160MB/s.

4: Størrelsen på CF-kort er tydelig merket, og er som på SD-kort, antall milliarder bytes det er plass til (på et uformatert kort).

CFast

CFast er utviklet av den samme gruppen som lager CF-standardene, og brukes i dag blant annet av Canon, Black Magic og Phase One.

Men her er benevnelsene ganske mye enklere.

De kommer i ulike hastigheter, som benevnes som makshastighet, slik de gjør på CF-kort.

Videohastigheten er noen ganger indikert (særlig på nyere kort), på samme måten som på CF.

De første kortene var det vi kalte CFast 1.0, mens det i 2012 kom en CFast 2.0-standard som støttet høyere hastigheter og kapasiteter.

Omtrent alle kameraer som benytter CFast støtter 2.0-standarden, og nesten alle kort som selges i dag er CFast 2.0.

Den høyeste hastigheten man vil kunne få på CFast er 600MB/s.

Skal du ha noe raskere enn det, må du ha et kamera som bruker XQD.

XQD

XQD er kortet med høyest hastighetspotensial, selv om det ikke er mange kameraer som bruker det i dag (noen fra Sony og Nikon).

Betegnelsene på kortene er beskjedne: Lesehastighet og kapasitet. Noen ganger står også maksimal skrivehastighet.

Hvis du bruker XQD 2-kort har de så høy minimums skrivehastighet at du skal ha ekstreme behov for at ikke hastigheten skal være høy nok.

Enkelte kort er merket med «USB». Det betyr at de kan overføre data etter USB 3.0-standarden.

XQD finnes også i en versjon 1 og en versjon 2, og her er en liten fallgruve og potensiell inkompatibilitet.

I teorien er disse versjonene kompatible med hverandre, men det ble gjort en liten endring som kan skape problemer:

Versjon 1 hadde kontrollerchipen for kortet i kortleseren. Det sparte plass på kortet, men gjorde ting litt tregere.

Så i versjon 2 flyttet de kontrolleren over i kortet.

Det betyr at hvis du har et versjon 1-kort som du setter i en versjon 2-kortleser (eller nyere kamera),

har du ingen kontrollerchip, og det fungerer naturligvis ikke.

Alle andre kombinasjoner fungerer fint.

I tillegg til alle disse betegnelsene så finnes det også noen andre standarder som gjelder for alle typer minnekort (og elektronikk)

Consumer grade: Som er vanlig forbruker standard, og som er det vi vanligvis finner i butikkene. Og de har gjerne en driftstemperatur fra ca 0 grader til +40 grader.

Industrial grade: Det er kort som er laget for tøffere bruk. De har gjennomgått en tøffere kvalitetskontroll og tester. Og de er gjerne garantert en driftstemperatur fra -40 grader til +80 grader. Så skal man bruke det intenst i tøffe forhold, så er det en mulighet og skaffe seg Industrial grade minnekort.